Aktuelt Kristenprogressivt Tidsskrift
Av Synne Anbjørg Dagestad
Publisert 12.11.2020
Årstema i Forbundet 2020 har vært å bevare Guds skaperverk. Det har de siste årene vært et stort engasjement rundt miljø og klimasaken, spesielt blant unge. Vi har sett demonstrasjoner og skolestreik, men også holdt taler for de «voksne» for å få dem til å forstå at det er vi som er fremtiden. Hvis vi ikke endrer livsstil nå, har ikke jorda sjans. Dette er vårt hjem og det skal det være i mange år! Gretha Thunberg har gått fremst for de unge og har en stor rolle innenfor kampen. Likevel er det mange unge, spesielt studenter i Norge som gjør sitt. Det man kanskje hører mest om er at vi må leve mer miljøvennlig. Noen mener man må legge om alt i livet sitt, mens andre mener man bare trenger å gjøre litt. Personlig tenker jeg at vi bør gjøre det vi kan, om det er litt eller mye er det godt nok. Så hva gjør jeg i kampen? Jo det skal jeg fortelle deg nå snart.
Noe som er en stor bombe innenfor klimasaken er matsvinn. I Norge kastes det over 390 000 tonn(!) mat hvert år, som egentlig er spiselig. Det er ca. 74 kg per innbygger! Kilde: Matsentralen.
Dette syns jeg er helt sykt! Jeg får dårlig samvittighet og blir rett og slett kvalm av å se så høye tall. Å redusere matsvinn er en av de viktigste klimatiltakene vi tar fatt på, og for å hjelpe oss har FNs bærekraftsmål satt en frist for 2030. Det målet handler om at vi må halvere matsvinnet målt i kilogram per innbygger i bla. Norge. Kilde: Matsentralen. Men for å få dette til må vi redusere produksjonen.
Det første vi må tenke på er hva vi spiser. Det produseres massive mengder kjøtt, og mye av dette kjøttet blir ikke spist engang, det blir bare kastet. Det er utrolig mange dyr som bare blir født for at vi skal spise de. De blir født, så lever de et kort liv helt fram til at vi tar livet av de, kverner de for så å kaste de i bosset fordi vi ikke bruker kjøttet. For et liv! Eller for et ikke-liv kan man kanskje heller si. Det er skammelig av oss mennesker å bruke dyr på denne måten. Men hvordan kan vi egentlig minske dette problemet? For det første, trenger vi å produsere så mange dyr når vi ikke spiser de? Og for det andre, kan vi minske kjøttbruken ved å spise vegetaralternativer? Og for det tredje og kanskje det viktigste spørsmålet, kan vi redde de dyra som ligger uspist i alle butikk-konteinere?
For å svare på disse spørsmålene bruker jeg egne meninger og resten av teksten er skrevet av meg. Hvis vi produsere mindre dyr kaster vi mindre, enkelt og greit. Det blir kanskje mindre penger i kassa, men alt handler ikke om penger, hvertfall ikke i dette tilfellet. Hvis bønder og andre produsenter velger et mer bærekraftig alternativ, å produsere flere alternativ er vi på en god start. Sant skal sies at det kastes utrolige mengder annen mat også som man også bør ta med i beregningen. Uansett er det en ting som for meg har fått en stor plass i livet når det kommer til å redde mat. Nemlig bossdykking, eller dumpsterdiving som det også kalles. For omtrent seks år siden ble jeg introdusert for dette. På den tiden handlet det for meg å spare penger men også gjøre det for det sosiale. Likevel i senere tid har jeg innsett at det er en utrolig viktig del av å redde jorda på, ikke bare redder du jorden og verdigheten til disse dyrene, du får også sjansen til å kildesortere pakningene det er lagret i, og du bidrar til negativt utslipp ved at det blir mindre vekt i bossbilene. Så her kommer en liten guide til hva man bør tenke på når man skal dumpsterdive. I tillegg til det kommer det noen «ofte stilte spørsmål» helt på slutten.
Det første som skal besvares er hva dumpsterdiving faktisk er. I følge Wikipedia: «Søppeldykking, kontainerdykking eller dumpster diving er når noen velger å lete i konteinere for å finne brukbare ting som har blitt kastet av butikker, kontorer, borettslag, privatpersoner osv». Hvis man googler dumpsterdiving får man over sju millioner treff. Med andre ord så finner man all verdens informasjon på nett. Så siden vi fikk et ganske greit svar på det kan vi gå videre til hvordan vi gjør dette.
Det første er noe så teit som hva du skal ha på deg. Velg klær du ikke er redd for, det lukter ofte vondt i en konteiner, og når jeg snakker om dykking, ja da mener jeg det. Nesten hvertfall. Det er ofte en fordel å gå inn i konteinerne når man skal lete. Det er nemlig ikke alltid slik at man rekker helt inn, også må man ofte grave litt for å finne noe bra. Husk hodelykt og sekk også!
Når alt er på plass er det på tide å velge transport. Selv har jeg brukt mye sykkel, det er effektivt og miljøvennlig. Men om man en gang i blant har tilgang på bil så er det å anbefale, da kan man virkelig dra på storhandling. Konteinerne er ofte plassert bak butikken så det er her du skal gå for å finne dem.
Når du har ankommet konteinerne er det bare å starte å grave. Ta med deg alt du som frister og som ser bra ut! Men husk å la noe være igjen til de som eventuelt kommer etter deg. Det er når du kommer hjem du først finsorterer. Ofte har man klart å ta med seg noe som faktisk var dårlig likevel. Dobbeltsjekk hull i forpakninger og sorter ut dårlig mat. Husk å skylle mat og forpakning før du fryser eller legger det i kjøleskapet. Det blir dårlig stemning om det begynner å lukte.
Oppsummert vil lista se slik ut:
Men så kommer spørsmålet om hva man faktisk kan spise. I Norge er det veldig mange som har det som heter datoforbi. Jeg kan trygt si at synet og lukten har så og si alt å si. Dato har selvfølgelig noe å si men om det er dager evt få uker siden best før datoen så kan det likevel være bra mat.
Når det kommer til kjøtt, kylling og fisk så kan man se om forpakningen er oppblåst, da er den ofte dårlig. Og hvis man åpner forpakningen luter det ofte litt rart, hvertfall av kylling. Trikset da er å la den stå åpen på benken i noen minutter for så å lukte igjen. Lukter den dårlig da, ja da er den kanskje dårlig. Annen sjømat som krabbe, hummer og skjell er ikke å anbefale å ta med seg. Man ser ikke om det er dårlig og er ofte det.
Meieriprodukter derimot holder seg i ukesvis til og med månedsvis etter datomerking. Her kommer se, lukt, smak prinsippet inn. Yoghurt og andre sure produkter er ofte gode etter mange måneder, og hvis ost har fått mugg på seg, er det bare å skjære det vekk så er den fin.
Egg? Har du hørt om flytetesten? Jeg kan med sikkerhet si at det bare er tull. Her handler alt om å klekke det. Egg holder lenge!
Hvis man har tatt med seg grønnsaker og frukt er det ofte lett å se eller kjenne om det er muggent/dårlig. Hvis det er harde grønnsaker som gulrøtter og brokkoli kan muggen bare skjæres vekk. Men ved myke grønnsaker som tomat, bør man ofte kaste hele.
Ofte stilt spørsmål:
Hvor kan man dumpsterdive?
Er dumpsterdiving lovlig?
Kan man lage Forbunds-arrangement med dumpsterdiving?
Foto: Oda Magrete Aarland & Synne Anbjørg Dagestad
