Likestilling kan ikke ha en prislapp

Av Julie Rødje, leder i Spire

Publisert 08.03.2021

Utvikling mot bærekraftige og gode samfunn er et felles mål. Et av tiltakene for å sikre dette er likestilling. Dette er et viktig prinsipp, og Norge snakker varmt om behovet for jenters rett til utdanning og helse. Men det stopper fort der. Når prinsippet står i konflikt med økonomisk profitt, gjennom for eksempel oljeproduksjon eller handelsavtaler, må det ofte vike.

Norge sitter nå i FNs sikkerhetsråd, og har påpekt at en av prioriteringene vil være å sikre jenters og kvinners trygghet og rettigheter. En annen prioritet skal være hensyn til klima og natur. Disse områdene skal Norge kjempe for, ute i den store verden. Et sentralt spørsmål er da: Er vår egen politikk her hjemme i tråd med dette?


Ta for eksempel vår petroleumspolitikken. Eksport av olje og gass bidrar til økte klimaendringer, til tross for at store deler av Stortinget og oljelobbyen forsøker å framstille næringa som grønn. Vi tjener kortsiktig kroner på at jorda og menneskers liv forverres. Klimaendringer og naturødeleggelser forsterker etablerte skjevheter – noen blir stadig rikere, mens andre mister levekårene sine og må legge ut på flukt. Dette gjelder økonomiske skillelinjer, men også faktorer man skulle anta var mer nøytrale – som kjønn. Dette følger av de sosialt konstruerte kjønnsrollene og patriarkalsk maktbalanse. Kvinner har oftest hovedansvaret for lokal matproduksjon, og for å sikre familien sine grunnleggende behov dekkes. Når avlingene slår feil betyr det gjerne at jentene tas ut av skolen som følge av behov for økt arbeidskraft eller tapt inntekt.


Kvinnene er også mest utsatt for vold og overgrep på flukt – og rundt 70% av klimafordrevne er nettopp kvinner. For kort tid siden var CNN ute og anklaget Norge for klimahykleri. Det hjelper lite å snakke iherdig om elbilsatsing eller grønn omstilling, når petroleumspolitikken og jakten på profitt går i stikk motsatt retning. Dette er ikke første gang det
norske paradokset blir lagt merke til. Både The Guardian og UN Women har i tidligere uttrykket sin støtte til Klimasøksmålet Artisk, som var oppe i Høyesterett i november, på bakgrunn av hvordan norske utslipp bidrar til økte forskjeller og forverringer av kvinners trygghet globalt. I sommer stilte FNs kvinnekonvensjon spørsmål til den norske regjeringa om tematikken. Det ble etterlyst informasjon og konkrete tiltak for hvordan særlig eksport av olje og gass tar hensyn til konsekvensene dette medfører for kvinner verden over, samt hvordan kvinner i større grad må integreres i beslutningsprosesser.


Foruten miljøødeleggelser har også pandemien bidratt til å forverre eksisterende forskjeller globalt. Igjen innebærer dette en kjønnsdimensjon. Og igjen gjør Norge lite for å den motvirke økende ulikheten. Derimot har Norge har unnlatt å stemme for forslag i Verdens Handelsorganisasjon for unntak av patentregler for COVID-19 vaksiner, medisin og teknologi, og på den måten bidra til å sikre at flere, og særlig mennesker i fattigere land, får vaksine og nødvendig medisinsk assistanse. Dette hadde vært riktig og viktig i solidaritetskampen, og særlig for kvinner og andre utsatte grupper verden over. I takt med miljøødeleggelser og pandemien, har sult og fattig økt, og videre kvinners trygghet og mulighet for gode liv forverret. Dette skjer parallelt med stadig nye lovord om betydningen av jenters rettigheter. Men skal disse lovordene faktisk bidra til likestilling, må prinsippene inkluderes i all politikk. Det betyr at Norge må ta hensyn til lokalsamfunn, inkludert kvinner, marginaliserte grupper og natur, i våre forhandlinger om internasjonale handelsavtaler. At vi må trappe opp miljøtiltakene og støtte en rettferdig vaksinepolitikk. Hvis Norge skal bli tatt på alvor på den internasjonale arenaen, er vi nødt til å løfte blikket. Mener Norge sine uttalelser om kvinners rettigheter globalt, da må vi ta to steg tilbake og reflektere over egne bidrag som skaper og opprettholder krisene. Vi må fjerne skylappene som kun ser aksjeverdier og kroner på konto og heller styre etter prinsipp om alle menneskers like rettigheter til gode liv. Selv om
dette ikke har en direkte prislapp, har det en mye større verdi.

Foto: Thor Due/Natur og Ungdom. https://creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/